Det er ofte to spørsmål som gjør folk usikre på om et SAA-møte kan være noe for dem. Det første er spørsmålet om man har et problem med porno. Mange av oss har kanskje vanlige jobber, vanlige liv og vennerelasjoner rundt oss, men har porno som en hemmelighet vi tillater oss når vi er alene. Er dette et problem? Ser ikke alle på porno? Er ikke det normalt?

Porno er et tema som i vår tid er preget av å ha blitt normalisert, men samtidig tabubelagt. I samfunnet blir bruk av porno stadig fremstilt som normal adferd, men samtidig er det ikke til å komme unna at det ofte er skam knyttet til det.

Dette er ikke for å besvare hvorvidt porno er bra eller ikke, men for å belyse hvordan det kan være vanskelig å ta stilling til om bruk av porno er et «problem».

Dette spørsmålet kan ingen andre enn oss selv besvare. Vi må selv kjenne på om det gir oss negative konsekvenser, og om det går på bekostning av vår livskvalitet, selvfølelse og/eller relasjoner til andre.

Det andre spørsmålet som ofte dukker opp er om man kan komme til SAA dersom man opplever dette som et problem. Kan man komme til et møte for «sexavhengige» når man ikke har sex med andre, men i stedet isolerer seg og ser på porno?

Svaret er ja.

Mange av de som går i SAA-programmet anser porno som sin avhengighet, eller som en del av den. Møtet vårt bygger på SAAs 12 tradisjoner, hvor tradisjon nr. 3 sier: «Den eneste betingelse for SAA-medlemskap er et ønske om å slutte å leve ut et mønster av sexavhengighet.» Det er ingen andre betingelser. Tvangsmessig bruk av porno er å leve ut et mønster av sexavhengighet, og SAA tilbyr en vei ut av denne problematikken.